http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Tillit-som-samfunnskapital-7086979.html
-
Nylige innlegg
- Royal Blush (Nettavisen 14. mars 2021)
- Rusreformen – fra kriminalisering til sykeliggjøring (VG 4. mars 2021)
- Korona, kontrakter og force majeure (Rett24 13. mars 2020)
- Kommer tredvetallet i reprise? (Nettavisen 31. mars 2020)
- – Vi har utdannet en hel generasjon jurister som ikke forstår norsk jus (Minerva 14. januar 2020)
Arkiv
- mars 2021
- juli 2019
- februar 2019
- desember 2018
- oktober 2016
- september 2016
- november 2015
- oktober 2015
- september 2015
- april 2015
- mars 2015
- februar 2015
- oktober 2014
- august 2014
- mai 2014
- april 2014
- mars 2014
- desember 2013
- juli 2013
- mai 2013
- april 2013
- februar 2013
- januar 2013
- november 2012
- mai 2012
- februar 2012
- desember 2011
Kategorier
Meta
Dag Wollebæks oppfølgende kronikk om tillit:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Truer-innvandringen-tilliten-7090065.html
I Aftenposten 19. januar 2013 hadde jeg inne en kort forkortet kommentar til Wollebæks innlegg over. Her er den uavkortede originalen:
Teori og praksis om innvandring og tillit
I den lange rekken av innlegg i den pågående kulturdebatten er samfunnsforsker Dag Wollebæks kronikk 13. januar av de mest lesverdige, med en omfattende gjennomgang av forskning om innvandring og tillit.
På enkelte punkter synes det midlertid som konsistensen svikter. Kronikken viser til den amerikanske statsviteren Eric Uslaners påstand om at menneskers evne til tillit formes tidlig i oppveksten. Dette fremstår – uten noen forklaring fra Wollebæk – i strid henvisningen til den danske forskeren Peter Dinesen som har publisert en studie som hevder at innvandrere i «nokså stor grad tilpasser seg tillitskulturen i landet de flytter til». Videre hevdes det at barna deres i enda større grad tilpasser seg.
Dinesen baserer sine påstander på undersøkelser fra European Social Suvey utført i 2004-2007. Her ble respondenter fra 15 europeiske land bedt om å gradere sin tillit til medborgere og samfunnet på en skala fra 1-10. Innfødte dansker var de mest tillitsfulle med en score på 6.8, med innfødte nordmenn hakk i hel på 6.61, mens Hellas havnet på bunn med 3.49. Første generasjons innvandrere ligger stort sett ganske likt som innfødt befolkning – gjennomsnittlig avvik er bare 0.1 poeng for alle land under et. I motsetning til det Dinesen hevder øker imidlertid avviket til 0.37 i annen generasjon. En svakhet ved undersøkelsen er det er en svært liten andel innvandrere som er spurt. For Norges del inngår kun 17 annen generasjons innvandrere. Totalt omfattes bare 465 innvandrere i Skandinavia. Det er ikke opplyst hva slags opprinnelsesland de har, eller hvordan de er plukket ut. Det er videre mulig at innvandrernes svar mer reflekterer tillitskulturen i oppholdslandet enn hvorvidt de selv har adoptert adferden. Samlet sett er dette tynt materiale å bygge på. Det er åpenbart behov for mer kritisk forskning på feltet.
Viktigere enn spørreundersøkelser er faktisk adferd. Svindelsaken i Oslo som visstnok omfattet hele 1900 norskpakistanske drosjesjåfører er blitt en gjenganger i debatten. En internstudie fra 2006 fra britisk politi viste at politifolk med muslimsk bakgrunn var ti ganger mer innklaget for korrupsjon enn andre. Utvalgslederen, som selv er innvandrer skrev: «Asiatiske tjenestemenn, og spesielt pakistanske muslimske tjenestemenn er under større press fra familien, storfamilien … og sitt miljø enn sine hvite kolleger til å delta i aktiviteter som kan lede til misligheter og kriminalitet». En deprimerende konsekvens av slike skandalesaker er at de kan virke selvforsterkende. Majoritetsbefolkningen kan miste tilliten den aktuelle innvandrergruppen, slik at disse støtes ut av nærings- og arbeidslivet. Dermed fjernes motivasjonen for å tilpasse seg storsamfunnets normer, noe som fører til ytterligere ustøting, osv. Gruppen kan til slutt bli helt isolert i en parallellkultur. Romfolket er det mest ekstreme eksemplet på resultatet av en slik nedadgående tillitsspiral; tross for mange hundre år i Europa lever de i stor utstrekning helt utenfor legaløkonomien.
Lenker:
Dinesens artikkel:
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1747-7379.2010.00822.x/full
Om taxisvindelen:
http://www.minervanett.no/svindel-uten-grenser/
Om den engelske politirapporten:
http://www.guardian.co.uk/uk/2006/jun/10/race.topstories3