Høyre og FrPs ønske om å fjerne formuesskatten latterliggjøres av de rødgrønne som en halvkorrupt håndsrekning til høyrepartienes rike sponsorer. Dessverre synes borgerlige politikere å mangle pedagogiske evner til å forklare hvorfor regelverket er skadelig for samfunnet.

Et hovedproblem er at aksjeformue baseres på børskurs, som ikke har noen nødvendig sammenheng med selskapets inntjening. Markedet priser ikke aksjer utfra hva selskapet faktisk tjener, men hva man tror det vil tjene i fremtiden. Ofte tar markedet feil.

Formuesskatten belaster derfor særlig gründere som eier selskaper med små inntekter, men høy kurs basert på sitt potensiale. Som et stilisert eksempel kan vi tenke oss at en forsker har etablert et selskap som skal utvikle en vaksine mot HIV. Sjansen for å produsere en effektiv vaksine etter 5 års utvikling er anslått til bare 40%. Men fordi en vaksine vil være unik og ekstremt lukrativt har markedet likevel priset selskapet til 10 milliarder kroner. For å finansiere utviklingskostnadene har forskeren børsnotert selskapet, men han sitter igjen med en aksjepost til 5 milliarder. Over utviklingsperioden på 5 år vil dermed gründeren betale rundt 270 millioner kroner i formuesskatt. Den skatten skal betales selv om han og selskapet ikke tjener en krone, hvilket altså er 60% sannsynlig. Med slik høyrisiko er bankfinansiering uaktuelt; og gründeren må derfor selge aksjer for å betale skatt. Det er lite rimelig, og et nedsalg fra gründer kan medføre at selskapet mister tillit i markedet, samt at eierkontrollen forrykkes. Dessuten er det samfunnsøkonomisk skadelig med beskatning som særskilt straffer innovative, fremtidsrettede selskaper.

En måte å løse dette på er å fjerne hele formuesskatten helt slik høyresiden opprinnelig foreslo. En mer presis, og statsøkonomisk billigere metode er å basere skatteverdien på selskapets faktiske profitt. Det vil si at formuesverdien av selskapet settes til det siste regnskapsførte overskuddet ganget med et passende tall. Setter vi eksempelvis oppgangsfaktoren til 7 betyr det at selskap med et overskudd på ti millioner i overskudd skattemessig verdsettes til 70 millioner (7 x 10).  Hvis selskapet derimot har 0 i nettoinntekt blir også formuen 0. Aksjonærene skal altså bare betale formuesskatt om, og i den grad investeringen lykkes. En slik verdsettelsesnorm gir også et samfunnsøkonomisk gunstig incitament til å kanalisere kapital til langsiktige utviklingsprosjekter fremfor å prioritere kortsiktig inntjening.

Denne verdsettelsesmetoden kan benyttes også på unoterte selskaper. I dag baseres skatteverdien av disse på selskapets regnskapsførte aktiva. Det innebærer en urimelig favorisering av selskaper som eier fast eiendom med kunstig lav formuesverdier. Dersom formuen baseres på overskudd unngås slik forskjellsbehandling. Det avgjørende er selskapets overskudd. Hva slags eiendeler selskapet har blir irrelevant.

For å unngå konsekvenser av skatteplanlegging i form av at aksjer legges i holdingsselskaper uten overskudd, må regelverket utformes slik at den profittbaserte formuen av aksjene konsolideres med formuen i eierselskapet.

Dette forslaget blir i realiteten en form for tvungen utbytteskatt, altså uavhengig av om det faktisk tas utbytte. Det kan spørres hvor rimelig det er å beskatte aksjonærer for et utbytte de ikke tar ut. Men det er mye bedre enn dagens system, der aksjonærer formuesbeskattes uavhengig av investeringens avkastning. Politikere på høyresiden har nylig signalisert at de ikke ønsker å fjerne formuesskatten dersom konsekvensen er at landets rikeste ikke lenger betaler personlig skatt. I så fall kan kanskje dette forslaget være noe å vurdere.